Forsiden | Nytt | Om rasen | Album | Linker Om oss Alertness 'A state of ready and prompt attentiveness together with a quick intelligence' Ifølge rasestandarden for korthårscollie skal den være "...intelligent, våken og livlig...glad og vennlig...skal fysisk bære preg av styrke og aktivitet...". Synes derfor Alertness er et passende kennelnavn for et korthårsoppdrett. Om jeg kommer til å benytte kennelnavnet og bli oppdretter er foreløpig et åpent spørsmål. Det avhenger av mange ting; som f.eks at jeg har tilgang til hunder jeg vurderer som gode nok til å gå i avl... Som kennelnavnet tilsier ønsker jeg å vektlegge den mentale biten av colliens makeup i ett eventuelt fremtidig oppdrett. Jeg etterstreber korthårscollies som innehar de egenskapene som skal til for at de skal være gode og stabile familiehunder, i tillegg til at de også skal være mulig å trene og konkurrere tilfredsstillende med. Det jeg ønsker i en korthårscollie er at den er sosial og tillitsfull mot fremmede mennesker, at den avreagerer greit og er nysgjerrig (tør å undersøke skumle ting), og at den viser et minimum av lekelyst. En god korthårscollie er en "allrounder", en middelhavsfarer med brukbar fart og intensitet men som er lett-trent og "myk i gemyttet" uten skarpe tendenser. Korthårscolliens styrke er at samtidig som den er anvendelig som brukshund, er den også en rase som er enkel å holde og en relativt ukomplisert familiehund som er lett å få hverdagslydig. I "Mentalitetsboken" utgitt 2007 skriver Kenth Svartberg om fire egenskaper som kan sammenfattes i ett ord; "boldness". De fire egenskapene er sosialitet (tilgjengelighet), jaktinteresse, lekelyst og nysgjerrighet. Hunder som har et minimum av alle disse egenskapene, takler stress og utfordringer i hverdagen lettere enn hunder som har lite eller ingen "boldness". Forskning i Sverige, blant annet basert på MH-resultater, viser dette. Om jeg skulle satt de fire egenskapene i prioritert rekkefølge ville listen blitt slik: Tilgjengelighet, nysgjerrighet, lekelyst og jaktinteresse. Det viktigste for en hund er tross alt at den ikke bare takler men trives med et liv som familiehund, blant oss mennesker. Og da er det en fordel at den ikke bare tolererer oss, men faktisk liker oss rare tobeinte... Min mening er at det generelt kunne vært mer av disse fire samleegenskapene, "boldness", hos korthårscollien som rase, og jeg håper at jeg med mitt fremtidige oppdrett kan være med på å øke antall individer som viser mindre redsler og mer pågangsmot. Ett av verktøyene jeg vil benytte meg av for å finne de egenskapene jeg vil videreføre og styrke er den svenske MH-beskrivelsen. Ved hjelp av denne kan man få en pekepinn på hundens mentale egenskaper, som f.eks hvor mye lekelyst den har; om den er åpen og trygg overfor fremmede, hvor fort hunden avreagerer etter å ha blitt skremt eller overrasket, hvor fort den roer seg ned når det ikke skjer noe etc. Man observerer også hundens reaksjon på høye lyder som f.eks skudd. For at MH skal kunne fungere som avlsverktøy holder det ikke å bare teste avlsdyr. Mitt mål er derfor å få alle avkom/hele kull MH-beskrevet. I tillegg til MH-resultatene må man naturligvis også vurdere det opp mot hvordan hunden er i sitt vante miljø. Det er også en stor fordel om hunden som vurderes brukt i avl blir trent eller konkurrert med slik at man kan se i praksis hvordan hunden er å jobbe med. Ønsket om å benytte hunder med mye "boldness"/pågangsmot i avl må naturligvis veies opp mot nødvendigheten av også å ta hensyn til helse, ikke bare i forhold til at avlsdyr man bruker bør være friske, men også i forhold til rasens generelle sunnhet og helsetilstand. For at en rase skal være levedyktig og holde seg frisk både fysisk og mentalt i generasjon etter generasjon kreves det at et minimum antall individer går videre i avl slik at genmaterialet ikke skrumper inn og rasen blir rammet av innavlsdepresjon. I det ligger det at man som oppdretter også har ansvar for å bevare genbredden i rasen ved å benytte et tilstrekkelig antall individer i avl. I praksis betyr det at det kan være nødvendig å benytte dyr i avl som ikke har alle de egenskapene man ønsker i fullt monn, men som allikevel representerer viktig avlsmateriale fordi de er med på å bevare genbredden i rasen. Man vil likevel kunne forbedre rasens mentalitet på sikt så lenge individene som benyttes i avl ikke er dårligere enn rasens gjennomsnitt på den egenskapen man ønsker å forbedre. Om å avle for mentalitet